Hvordan bygge akkordene i en toneart?
Når du bygger treklanger av skalatonene, får du en familie av akkorder. G-dur viser hvordan tonene, akkordnavnene og romertallene henger sammen.
DETTE LÆRER DU
Hvordan bygge akkordene i en toneart?
- Bygge treklanger av annenhver skalatone.
- Koble akkordnavn til romertall i en durtoneart.
- Flytte samme trinnmønster fra G-dur til C-dur.
Før du begynner
Du bør kjenne tonenavnene og forskjellen på dur og moll. Du trenger ikke kunne alle gitargrepene.
Begynn med tonene, ikke med grepene
G-dur består av G, A, B, C, D, E og F♯. Velg G som grunntone og ta annenhver skalatone: G–B–D. Det gir en G-durtreklang. Start så på A og gjør det samme: A–C–E. Nå får du A-moll.
Avstanden mellom tonene avgjør akkordtypen. G–B er en stor ters, mens A–C er en liten ters. Derfor blir ikke alle akkordene dur selv om du bruker en durskala.
Les diagrammet som tekst
- G-durs sju treklanger: I: G–B–D · ii: A–C–E; iii: B–D–F♯ · IV: C–E–G; V: D–F♯–A · vi: E–G–B; vii°: F♯–A–C
- F♯dim · liten ters og dim. kvint: F♯3 → A3 → C4
De sju treklangene i G-dur
Fortsett fra hvert skalatrinn og bruk bare toner fra G-dur. Etter F♯ fortsetter du med G i neste oktav. Akkordene blir G, Am, Bm, C, D, Em og F♯dim.
Tonene er G–B–D, A–C–E, B–D–F♯, C–E–G, D–F♯–A, E–G–B og F♯–A–C. Den siste treklangen er forminsket: fra F♯ har den liten ters A og forminsket kvint C.
Romertall viser mønsteret
I G-dur blir akkordrekken I–ii–iii–IV–V–vi–vii°. Store romertall viser dur, små viser moll, og den lille sirkelen viser forminsket treklang. Mønsteret gjelder for diatoniske treklanger i alle durtonearter.
Prøv I–V–vi–IV: G–D–Em–C. Flytter du samme trinnmønster til C-dur, blir det C–G–Am–F. Tonene og grepene endres, mens forholdet mellom trinnene beholdes.
Samme toner kan få et annet hjem
E naturlig moll bruker de samme tonene som G-dur. Likevel er Em første trinn når E er sentrum, mens den er sjette trinn i G-dur. Du må derfor velge referansetoneart før du setter romertall på en akkordrekke.
Diatonisk betyr her at akkordtonene kommer fra den valgte skalaen. Musikk kan også bruke akkorder utenfor denne familien. Lær først å kjenne igjen mønsteret, så blir senere avvik lettere å forstå.
Et lite steg videre: ii–V–I med septimer
Når treklangene sitter, kan du legge til enda en tone ved å fortsette med annenhver skalatone. I C-dur gir D–F–A–C akkorden Dm7, G–B–D–F gir G7, og C–E–G–B gir Cmaj7. Det er andre, femte og første trinn: ii7–V7–Imaj7.
Dette er en frivillig utvidelse av treklangøvelsen. Du bruker fortsatt bare tonene C, D, E, F, G, A og B. Lytt etter hvordan rekken lander på Cmaj7; du trenger ikke mestre nye grep i fullt tempo.
FRA LESING TIL SPILLING
Prøv det selv.
Skriv tonene i G, Am og D før du spiller dem. Spill deretter G–D–Em–C og si I–V–vi–IV. Flytt samme mønster til C-dur, og kontroller hvilke toner som endres.
- Start med treklangene i oppgaven over. Skriv og kontroller tonene før du spiller.
- Hvis du vil prøve septimklangen: åpne Dm7–G7–Cmaj7 med knappen under. Lytt først, og spill så én akkord per takt i 60 BPM. På gitar velger du et grep du kommer rolig til; på piano kan du spille grunntonen først og deretter resten av akkorden.
- Si ii7–V7–Imaj7 mens du spiller. Se hvilke toner som endres, og lytt etter hjemkomsten på Cmaj7.
- Bytt grunntone til D og behold ionisk. Forvent Em7–A7–Dmaj7. Kontroller dette før du lytter. Du er klar til quizen når du kan forklare hvorfor akkordnavnene endres, mens trinnmønsteret beholdes.
SJEKK FORSTÅELSEN
Hva sitter igjen?
Tre spørsmål om det du har lest. Alle tre riktige gir fullført quiz. Du kan prøve så mange ganger du vil.
Fullføring lagres i denne nettleseren og deles mellom norsk og engelsk.
Du har svart riktig på alle tre spørsmålene. Ta ideen med til instrumentet.
Til artikkelbiblioteket ↗︎RELATERT FORDYPNING
Septimakkorder: mer farge, samme grunnmur
Du har bygget treklangene fra skalaen. Nå kan du se hva den fjerde tonen tilfører, og forstå Dm7, G7 og Cmaj7 litt grundigere.
Septimakkorder: mer farge, samme grunnmur ↗︎