Frygisk: hør den lille sekunden over E
Spill og lytt til E-frygisk. Bruk liten sekund over en mollters til å kjenne igjen klangen i en akkordrekke og i en egen frase.

Hva du skal høre
Etter øvelsen skal du kunne høre E som sentrum, identifisere liten sekund over en mollters og vise forskjellen fra en nær modus på gitar.
Manusets Em–F–Em bruker nabotrinnet F til å gjøre forskjellen fra E-moll hørbar.
Tonene og intervallene
E-frygisk bruker E–F–G–A–B–C–D. Formelen fra sentrum er 1–♭2–♭3–4–5–♭6–♭7. Trinnavstanden opp til oktaven er h–H–H–H–h–H–H, der H er heltone og h er halvtone.
Tonesettet er det samme som i C-dur. Det relative forholdet handler om felles toner og ulike sentre. Den parallelle sammenligningen beholder sentrum. E-eolisk har F♯ der E-frygisk har F.
Akkorder og tonalt sentrum
Spill Em7–Fmaj7–Em7 (i7–♭IImaj7–i7). Akkordtonene i rekkefølge er E–G–B–D; F–A–C–E; E–G–B–D.
Hold E i overstemmen gjennom to takter Em7, én takt Fmaj7 og to takter Em7. E i Fmaj7 er en fellestone med tonikaklangen. Prøv F–E i overstemmen og hør hvordan den halve tonen får retning fra bassen.
Prøv på gitar
Bruk standard stemming. Spill melodien først, og legg til drone eller bass etterpå. Bruk åpen tykk E som drone. På den tynne E-strengen gir bånd 0–1–3 E–F–G. Spill G–F–E og la siste E klinge. Bytt F til F♯ på bånd 2 med samme rytme.
Improviser og komponer
Spill G–F–E og sammenlign med G–F♯–E. Bruk samme tempo og tonevarighet.
Skriv fire takter med E som lang sluttone. Legg F på et tydelig slag bare én gang. Sammenlign med en opptaktsvariant der F er kort. Hold G naturlig; G♯ hører til E-frygisk dominant, som har stor ters.
Kilder
Bearbeidet fra prosjekteiers Musikkteori_v3_med_redaksjonelle_notater.docx, §§ 4.10–4.12. Gitarbånd og motivforslag er redaksjonelle øvelser.
SJEKK FORSTÅELSEN
Hva sitter igjen?
Tre spørsmål om det du har lest. Alle tre riktige gir fullført quiz. Du kan prøve så mange ganger du vil.
Fullføring lagres i denne nettleseren og deles mellom norsk og engelsk.
Du har svart riktig på alle tre spørsmålene. Ta ideen med til instrumentet.
Til artikkelbiblioteket ↗